Hjelp

Slekter fra Vestlandet

Våre forfedre

 

 

HJELP og FORKLARINGER

 

 

 

Her vil ligge litt hjelp til å finne frem på Nettstedet/Slektdatabasen og forklaringer til diverse utrykk

 

 

I Stedsregisteret vil du finne alle stedene som er omfattet av slektsgranskingen, ved å klikke på stedsnavnet vil du få opp et alfabetisk oppsett over alle navnene som er fødd på stedet i et oppgitt tidsrom. Dette vil hjelpe deg til å finne det navnet som du vil lete videre om.

Alle navnene har et ID. nr. eks [12345] dette nr. vil du finne i navnelistene i stedsregisteret. Du kan også søke på nr. i slektdatabase. Eller du kan søke på et navn.

 

I slektsdatabasen finnes der også en fane som heter STEDER, her ligg alle stedsnavnene og ved å klikke på et stedsnavn får du opp et kart og navnene på alle som er registrert på stedet ved fødsel, ekteskap eller død. I (ID) nr. som står her er sammenfallende med det som står i stedsregisteret.

 

Noen forkortelser i slektdatabasen: F står for Familie prefiks ID, I står for Person prefiks ID, S står for Kilde prefiks, REPO står for Arkiv prefiks og

N står for Notat prefiks.

Kartene som ligg i slektsdatabasen er ikke av de beste med hensyn til detaljer og stedsnavn, dette er kart fra Google som er tillaget for dette formålet, jeg vi derfor anbefale Norgeskartet, dersom dere vil ha mer detaljer.

 

Navn: I eldre tider var det vanlig at barna fikk etternavn etter faren sitt fornavn (eks. Far hadde navnet Nils, da ble barna å hete Nilsen eller Nilsdatter til etternavn). Denne navneskikken har jeg stort sett brukt i de fleste sammenhenger. Men fra folketellingene i 1900 og 1910, kan vi se at mange da tok etternavn etter stedet som de bodde på, (dette har jo vært litt forvirrende). Jeg har derfor valgt å bruke begge etternavnene (eks. Nilsen, Skorpen, eller Nilsen, Reksten). Også fornavnene kan være ulike i forhold til det som er kjent, men fornavnene som er brukt er de navnene som står i kirkebøkene på dåpsdagen.

 

 

Gamle oppslagsord og forklaring:

Allehelgensdag: 1. november, fra 1770 første søndag i november

Allmenning: I byene mindre områder til almen ferdsel og bruk. På landsbygda område som ikke er eid av noe bruk, men der alle bruk har retter, til t.d. jakt og fiske, til å ta ut skog til eige bruk, eller til beite. Her fins statsalmenninger og bygdealmenninger. Forskjellen avspeler seg først og fremst i styringsformen.

Amt: Erstattet i 1662 len som betegnelse brukt om største lokaladministrative enhet i Norge, i 1918 vedtatt erstattet av betegnelsen fylke

Anglemaker: Håndverker som framstilte redskaper av metalltråder (jfr. kardemaker

Bartskjær: Barber og lege, i Bergen organisert i eget laug. Fra 1800-tallet ble håndverket fratatt legefunksjoner, og ble barber og frisør i mer moderne forstand.

Bededag: Bots og bededag ble innført i 1686, lagt til fjerde fredag etter påske (til 1915), senere fra fredag før allehelgensdag, og fra 1951 siste søndag i oktober

Bedemann: Kommunal tjenestemann i byene som skulle by inn til barnedåp, begravelse eller bryllup. B. ble tilsatt av magistraten. Funksjonen ble avskaffet rundt 1850

Besovet: Foreldet uttrykk for ugift kvinne som hadde hatt samleie. Kommer av verbet å besove, som er hentet fra tysk beschlafen. Datidens terminologi regnet mannen som den aktive som besov, mens kvinnen "ble besovet".

Betler: Tigger

Bødker (bøkker): Håndverker som framstilte tønner og tønneformede kar

Cantate dominica: Fjerde søndag etter påske

Commissariarskriver: Skriveren førte bøkene, og hadde gjerne ganske vide fullmakter til å holde oppsyn med regnskap og forretningsdrift. Første del av ordet gir meg liten mening. Det er vel helst "kommers" = handel, men kan vel til nød være "kommissariat"= offentlig verv (jfr forlikskommissær

Dannemann/dannekvinne: Brukt som betegnelse på aktverdige og hederlige mennesker

Danneqvinde: Ordbok over det danske språk (ODS)bind 3 spalte 491: Brav, hederlig kvinne; især om gifte kvinner. Ektehustru som er moder til en sønn (eller en datter)

Degn: Klokker

Enkesete: Gård "reservert" for eventuelle presteenker i sognet. Jorda ble ofte leid ut til gunstige betingelser fordi man måtte flytte på kort varsel dersom det kom en presteenke og gjorde krav på gården.

Exaudi domine: Fjerde søndag etter trinitatis

Fledføring: Overdrage sin eiendom til en annen mod opptagelse i dennes husstand. (Kalkar) Avså hva man eier ell. kommer til å eie mot å få sin gjeld overtatt og å bli forsørget for resten av livet. (Norsk Riksmålsordbok)

Fogd: Eller fut. Før: politiembetsmann og skatteoppkrever i et landdistrikt; lokal representant for en lensherre; fullmektig, forvalter. No: tjenestemann, embetsmann, jfr. byf- / hamnef- / skattef-

Folgemann: Dialektuttrykk for kårmann, livøremann eller vilkårsmann

Forligelsescommisair: Satt i forlikskommisjon som ble opprettet i 1790-årene; to f. i hver kommisjon, de skulle bl.a. føre forliksprotokollene. Forlikskommisjonene skulle megle i private tvistemål -- en avlastning for domstolene.

Forpakter: (Nyn: paktar/forpaktar). Person som forpakter en gard, dvs. en som legger bruksretten til et gardsbruk el. et jordstykke.

Foustagie: Tønne eller fat, som regel brukt om vintønner. Ordet er avledet av fustis, som betyr tønnestav.

Frilig: Brukt om kvinner, dvs. gifte, ugifte og barn (bl.a. 1 1/2 år) i klokkarboka for Korskirken i Bergen, døde okt.-nov. 1848. Neppe sammenblanding med frille. Iflg. Ordb. over d. danske Språk bl.a. "åpent og ærlig", "dristig". Mangler forklaring som passer til klokkerboka og tilsv. bruk.

Etter søknad til Stiftsdireksjonen kunne man i noen tilfeller få begrave likene uten avgift, mens det ellers fra gammelt av var faste tariffer for hvor mye som skulle betales for voksne og barn, avhengig av gravsted og gravplass. "Frilig" er altså avgiftsfrie lik. I eldre kirkebøker står det som regel bare "frie", i kirkeregnskapene står det mer utførlig om avgiftene og fritakene fra dem.

Frøken: I middelalderen brukt om adelige, senere også om embetsmenns og fornemme borgeres døtre

Føderaadskone/Føderådsmann: Kone/mann gift eller enke/enkemann som har overgitt gård og grunn til barn/svigerbarn, og som har påberopt seg "føderaad", dvs. rett til å bo på stedet så lenge han/hun lever. Boretten inneholdt ofte diverse rettigheter som tilgang på brensel, matvarer etc.

Helming: Halvpart, ofte om eiendomsfellesskap der man og hadde kvar sin halvpart.

Husgjerning: Husarbeid, gjerne brukt om tjenestefolk, men også om heimeverende barn.

Husmann: En som leier ikke sjølstendig matrikulert jord av en bonde. Jorda han leier er matrikulert samen med bonden si jord. Bonden kan vere både sjøleiger og leilending.

Inderst: Person som bor til leie, vanlig skrivemåte i dag: innerst

Inderst (inderste): Nå sjeldent, gift eller ugift person av landallmuen, der bor til leie hos en gårdmand eller husmand og som - uten at have fast tjeneste hos denne – har sin egen husstand"

Inderste" kan sidestilles med å bo på kår, jfr. "føderådskone".

En innerst kan vere kårfolk, men treng det ikke. Av moderne termer er det vel egentlig hybelbuer som dekker best; en som bur samen med andre, men held seg med kosten sjøl.

Jomfru: I middelalderen brukt om ugift kvinne av adel eller høy byrd, senere om ugift kvinne av borgerstand

Justisråd: Ment som tittel på medlem av Høyesterett, senere brukt som ærestittel utdelt av Kongen

Kanne: Kornmål i Hardanger og Nordhordland, regnet lik 1/48 tønne (4,05 liter), også brukt som mål for flytende varer og for smør, da trolig om lag 2,7 liter

Kardemaker: Håndverker som framstilte ullkarder og andre redskaper av metalltråder

Karduanbereder: Skinnarbeider som i hovedsak arbeidet med skinn av bukk og geit

Kassebarn: Et barn som av moderen eller andre er anbrakt i den kasse eller skuffe, der var anbrakt utenfor hittebarnshospitaler. Også kallet hittebarn eller skuffebarn

Kipper: Tønnemaker, håndverker som framstilte tønner og tønneformede kar. Stillingsbetegnelsen har ikke avgitt noe familienavn i norsk liksom Cooper i England. Dermed forsvant ordet med tønnemakerne. Svensk har imidlertid kypare, “kjellermester”, oppr. en som har ansvaret for vinfatene i kjelleren. Se også oppslagord bødker.

kommunikant: Person som er med i nattverd; altergjest

Koppskatt: Personskatt på 1600- og 1700-tallet, betegnelsen skriver seg fra tysk, der Kopf står for hode

Korebrev: Kårbrev, føderådsbrev, dokument som fastsetter de ytelsene som den som gav fra seg gardsbruket skulle ha rett på.

Korsmesse: 3. mai (k. om våren) og 14. september (k. om høsten)

 

 

Matrikkel: Fortegnelse eller liste over grunneiendommer, det finnes trykte fra 1838 og 1886

Mor Introd: Fram til sist på 1800-tallet var det vanlig at den fødende måtte holde seg borte fra kirken til presten "introduserte" henne. Presten hentet henne da ved kirkedøren og fulgte henne opp midtgangen i menighetens påsyn.

Moster: Moster betyr Etter det jeg vet søster til mor. D.v.s tante. Jeg har også hørt det blitt brukt om søster til Mormor, altså Grandtante.

Opsiddere: Bruker av gard, leier eller eier, men skal opprinnelig bare ha vært brukt om leilending. Ordet stammer fra tysk.

Prokurator: betegnelse på sakfører på 1600- og 1700-tallet

Sjeleregister: Ett sjeleregister er et register over personer, men noen entydig definisjon utover dette er vanskelig å gi. Registra kan verte kalla designnasjon, "fortegnelse", liste, manntalsliste, oppskrift, sjelemanntal etc., og også hva opplysninger en kan finne varierer mye. Dem vart oftest laga for et kyrkjeleg føremål og for å kunna nyttast til å kontrollere kunnskapene til almogen i prestegjeldet. Biskopen var gjerne initiativtaker og sjeleregistra skulle då leggest fram ved visitas.

Skipreide: Ordet skriver seg fra gammalnorsk, og betegner den gamle administrative enheten som var knyttet til leidangsvesenet (utskriving av militære mannskap). Etterhvert ble leidangen en fast skatt, og skipreidet ble da et skattedistrikt/lensmannsdistrikt/tinglag/rettskrets. Betegnelsen er (naturlig nok) brukt langs kysten.

Strandsitter: Brukes noen steder om husmenn, ofte personer som bodde i egne områder.

Trefoldighetssøndag: Trinitatis søndag, åttende søndag etter påske eller søndagen etter pinse. Tidlegast 17. mai, seinest 20 juni.

Tyfus: Smittsom nervefeber

Vilkaarskone: Kvinne som hadde kår/vilkår/føderåd av et gardsbruk. Ved overdragelse av garden forbeholdt ofte de tidligere eiere/brukere seg rett til årlige ytelser fra den nye eier/bruker, og dette er kalt kår eller vilkår.

 

Kvinnemenneske: Ved vielse brukt om kvinne med tvilsomt rykte eller utenomekteskapelig barnefødsel

Kypper: Tønnemaker, håndverker som framstilte tønner og tønneformede kar.

Kårmann: En som har gjeve frå seg garden til etterfølgeren for ei fast yting, naturalier eller penger.

Laugverge: Verge som på begjæring beskikkes til å veilede enke, separert ell. fraskilt hustru eller ugift kvinne over 21 år i hennes formuesaker. (Kjelde: Norsk Riksmålsordbok, Oslo 1938).

Legd: I. legd, en (til vb. legge) nedlagt, korn, eng som har lagt seg

II. legd et visst antall gårder, et distrikt som ytet en viss sum i skatt eller stillet og utrustet en soldat (til midten av 19. årh.)

2.a (inntil år 1900) et visst antall bønder, en krets av gårder som måtte bidra med en viss mengde mat/varer til fattige (til fordeling gjennom fattigkommisjonen) ell. å forsørge et fattiglem etter tur mot å motta dette.

fattigforsorg på landet ordnet på denne måten fritt etter Riksmålsordboken

Leiermål: Fra dansk, sammensatt av leger - som betyr leie eller samleie, og mål som betyr rettssak, sammenstillingen betyr da straffbart samleie, d.v.s. utenfor ekteskap

Leilending: En som leier matrikulert jord av en jordeiger. Frå middelalderen av var en stor del av norske bønder leiglendingr. De satt stort sett like trygt på garden som en sjøleiger. Leilendingsbruka gjekk også gjerne i arv frå far til son. Særlig frå siste del av 1700-talet av kjøpte norske bønder bruka sine. En snakker om overgang til sjøleige. Først i dette hundreåret var denne prosessen sluttført.

Lejermaal: Samleie utenfor ekteskap. Oftest brukt i samband med barn fødd utenfor ekteskap ("Hendes 1ste, hans 2det lejermaal).

Lægdslem: Fattiglem forsørga ved legd.

Læxlem: Legdslem, person som ble gitt underhold gjennom fattigvesenet.

 

Mål, vekt og Penger:

Vog/våg: Vektenhet, våg = 18-23 kg avhengig av hva som ble veid. vektenhet for smør, korn, mel og fisk, tilsvarer 72 merker eller 18,52 kg

Fisk: (tørrfisk) = 1 våg = 3 pd. (pund) = 72 m (merker

Alen: = 2 fot = 24 tommer = 62,75 cm (ved omrekning er brukt 63 cm)

Laup: = (Mål for smør) 1 laup = 3 pund = 18 kg (ca 16,2 L) Både våg og laup har vært reknet til 18 kg. Laup smørvekt, regnet lik 3 bismerpund eller 72 merker smør. Tilsvarer ca. 15,4 kg, eller i

volum 16,2 liter.

Våg: = (Vektenhet for fisk) 1 våg = 3 pund = 72 merker = 18 kg

Mark: = (merker), vektteining, frem til 1683 = ½ skålpund =16 lodd = 233,85 gr. (fra 1683 =249,87gr.)

Pund: = 1 pd. = 24 mk. = 6 kg

Spann: = 1 Spann = ¼ laup = 18 mk.

Tønne: =1 t. = 1 tønne = 4 fjerdinger (fj.) = 139 liter, eller 10 mæler = 162 liter

Tylter: tylt 12 tømmerstokker. På (gammelt) dansk er en tylvt 12 dusin eller 12 stk lægter eller brædder.

1 tønne poteter = 162 L = ca 98 kg.

1 tønne havre =132,9 L = ca 67 kg

1 tønne bygg = 90 kg

1 tønne blandakorn = 79 kg

1 tønne smør = 103 kg

Penger:

Riksdaler = 1 rdl = 6 mark = som før 1813 var 4 ort = 96 skilling = kr.3,20 Gikk av bruk i 1813

Mark = 1 mk = 16 skilling

Spesidaler =1 spd = 1 spesidaler (1813 – 1875) = 5 ort = 120 skilling = kr.4.-

Rd. = riksdaler, (til 1813) = 6 mark = 96 sk. = skilling (noen ganger reknet til 4 ort a 24 sk.= 96 sk)

Spd. = Specidaler (1816) = 5 ort = 120 sk.

lodd vektenhet, lik 1/32 skålpund. 2 lodd sølv var regnet lik 1 riksdaler.

Landsskyld – Skatteskyld

Tiende= Skatt,

Fisktiende=Fiskeskatt. Skatt som fiskerne måtte betale til kirka og (eller) kongen. Skatten ble betalt med fisk.

Nettstedet er Henry Pedersen sin eiendel og med henvisning til ånsverkloven er all kopiering og utskrifter ikke tillatt uten samtykke fra netteier.

Brudd på dette kan føre til erstatning og straffeansvar.