Innledning/Info

Slekter fra Vestlandet

Våre forfedre


Innledning 



Faktaopplysninger om Kinn prestegjeld/Kinn kommune

 

Bergen stiftsamt var fra 1660 til 1918 en administrativ enhet (stiftsamt), som omfattet det tidligere Bergenhus hovedlen som tilsvarer dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Administrasjonen lå i Bergen og var hoved amt også for Nord landenes amt (Nordland og Troms).

Bergenhus amt var fra 1681 til 1766 et norsk under amt under Bergen stiftsamt. I 1689 ble Sunnmøre en del av nye Romsdals amt. I 1763 ble Nordre Bergenhus amt skilt ut som eget underamt. Resterende Bergenhus amt fikk navnet Søndre Bergenhus amt i 1766.

Nordre Bergenhus Amt har sitt nåværende navn fra 1919. Det er sammensett av tre hoveddeler, de gamle fogderia Sogn, Sunnfjord og Nordfjord, der de to siste utgjør Fjordane.

 

Amta ble oppdelt i prestegjeld, i vårt distrikt har vi Kinn prestegjeld som omfatter det meste av Bremanger i nord til gårdene Osland, Vågene, Nærvik, Stavestrand på sydsida av Stavfjorden i syd, Førde prestegjeld omfattet Førde, Naustdal, og det meste av Førdefjorden fra Flokeneset og østover, samt deler av Jølster.

 

Kinn prestegjeld ble i 1837 opprettet som Kinn formannskapsdistrikt  senere omdøpt til Kinn Kommune og ble en  selvstendig kommune i Sogn og Fjordane.

Kinn kommune vart skipa i 1838 og hadde same utstrekkinga som Kinn prestegjeld. I 1861 vart Florø, med 846 innbyggere, skilt ut fra Kinn kommune som ladested. Etter delinga budde det 6531 personer i Kinn kommune. Fem år etter, i 1866, vart Bremanger utskilt fra Kinn som eigen kommune. Etter delinga budde det 1852 personer i nye Bremanger kommune og 4679 att i Kinn kommune. I 1923 vart kommunen deld i tre og Bru og Eikefjord skipa som eigne kommuner. Eikefjord hadde ved opprettinga 929 innbyggere og Bru hadde 1560, meden det budde att 2508 i Kinn kommune. I 1964 vart Bru, Eikefjord, Kinn og Florø slått sammen til nye Flora kommune. I 2020 ble Flora kommune slått sammen med Vågsøy kommune og fikk da det gamle navnet tilbake til Kinn kommune.

 

Før delinga av kommunen i 1923 var Kinn den mest folkerike kommunen i Sogn og Fjordane. Ved delinga hadde den gamle kommunen til sammen 4997 innbyggere. Ladested (bm. ladested) er ei eldre forklaring for byer med avgrensa privilegium sammenlikna med kjøpstedene. I norsk lov gjeving var det viktigeste praktiske skillet at ladestedene valgte stortingsrepresentanter i lag med de omkringliggende landkommunene (herreda, meden kjøpstedene velde stortingsrepresentanter for seg. Dette skillet vart oppheva ved grunnlovsendring i 1952.

Historisk var omgrepet ladested bruka fra 1500-talet om hamner eller strender der kjøpstadborgere dreiv regelmessig eksport av trelast. Etter formannskapslovene av 1837 fikk ladestedene høve til å opprette kommunestyre (bystyre), og omgrepet vart etter kvart nytta om byer som stort sett hadde same handelsretter som kjøpstedene, men som likevel hadde mindre status og prestisje enn en kjøpstad. I tillegg til kretsinndelinga var stortingsvalg, låg skilnaden i at ladestedene hadde færre offentlige tjenester enn kjøpstedene, og dermed mindre administrasjonsutgifter

 

Kinn var fram til 2004 et prestegjeld. Prestegjeldet tilsvarte Flora kommune i utstrekking og var deld i fire sokn; Kinn, Bru, Eikefjord og Nordal sokn. Bremanger prestegjeld vart skilt ut fra Kinn i 1864. Prestetjenesten i Flora/Kinn er nå leia av prosten i Sunnfjord prosti, og ordninga med prestegjeld er utfasa.

 

Bru i Flora

Bru var en kommune i Sogn og Fjordane fylke bestående av mellom anna Svanøya og Nordalsfjorden.

Bru vart 1. januar 1923 skilt ut fra Kinn som eigen kommune. 1. januar 1964 vart kommunen slått sammen med Kinn, Eikefjord, og Florø til Flora kommune.

 

Eikefjord

I en periode på 41 år fra 1923 til 1964 var Eikefjord en kommune som fedme områda kring Eikefjorden og dalføret østover mot Ramsdalsheia. Eikefjord vart 1. januar 1923 skilt ut fra Kinn som eigen kommune. 1. januar 1964 vart kommunen slått sammen med Kinn, Bru og Florø til Flora kommune.

Bygda Eikefjord omfatter grendene eller grunnkretsene Endestad/Løkkebø, Langedal/Ramsdal, Svardal/Steindalen, Høydalane, Steinhovden, Nyttingnes, Sandvika, Tonheim/Grov, Barlindbotn, Hovland/Kvalvik, Eikefjord og Sunnarvik i kraft av å ha sentrumsfunksjoner som skule, post, bank, butikker, bussknutepunkt og ulike lag og organisasjoner for disse.

 

Kirkesokn: Kinn, Bru (Svanøya), Eikefjord og Bremanger (til 1863). Overføring: Gnr. 87/4-5 og 88/4 ble overført fra Svanøya sokn til Eikefjord 1898. Gnr. 82, gnr. 83/1,2,4, gnr. 88/8-9, og gnr. 89-90 ble overført fra Bru sokn til Eikefjord 1966. Gnr. 79-81 ble overført fra Bru sokn til Kinn sokn 1970.

 Navneskiftet fra Svanøya sokn til Bru 1922. Avgang: Bremanger ble utskilt som eget prestegjeld 1864. Gnr. 107-11 og gnr. 117/2-3 ble overført fra Bru sokn til Askvoll sokn i Askvoll i 1964. Tilgang: Gnr. 55-56 ble overført fra Frøya sokn i Bremanger til Kinn sokn 1964. Gnr. 30 ble overført fra Vevring sokn i Førde til Eikefjord i 1964.


  1. januar 1923 ble både Bru og Eikefjord skilt ut fra Kinn. Kommunen hadde nå 2508 innbyggere.

 

  1. januar 1964 var det slutt på Kinns historie som selvstendig kommune. Den ble slått sammen med Florø, Eikefjord, Bru (unntatt området sør for Førdefjorden) samt mindre deler av Bremanger og Vevring til den nye Flora kommune. Kinn hadde ved sammenslåingen 3567 innbyggere.

   

   1.januar 2020 ble kommunenavnet igjen endret til Kinn kommune da Flora og Vågsøy kommuner slo seg sammen til en kommune

 



Litt info om slektdatabasen

 

Den nye slektdatabasen min er nå klar for publisering, i et annet oppsett og format.

 

Databasen inneholder ca 27000 navn, i hovedsak fra Kinn kommune, men også fra andre steder som dere vil se av stedsregisteret.

 

Ved å klikke på fanen SLEKTDATABASE vil dere komme til velkomstsiden her finn dere 3 linker: "Ta kontakt"  "Logg inn"  "Be om brukerkonto", dere vil ikke komme videre før dere er blitt registrert og har fått brukernavn og passord. Jeg opplever at meldinger som sendes til meg på skjemaene "Ta kontakt" ikke bestandig kommer frem, så jeg vil anbefale at dere bruker min mail adr. når dere vil ha kontakt med meg mail to: henryped@infranord.no

 

Den nye basen er slik at man må logge seg på for å få tilgang til den. Dette gjøres på følgende måte: Dere fyller ut skjema "Be om brukerkonto" og sender meg. Dere kan også gjerne sende meg en besked på mail henryped@infranord.no der dere gir besked at dere har sendt  registreringen

  

I SLEKTDATABASEN finnes der også en fane som heter STEDER, her ligg alle stedsnavnene og ved å klikke på et stedsnavn får du opp et kart og navnene på alle som er registrert på stedet ved fødsel, ekteskap, bosted eller død. I 

 

Noen forkortelser i slektdatabasen: F står for Familie prefiks ID, I står for Person prefiks ID, S står for Kilde prefiks, REPO står for Arkiv prefiks og

N står for Notat prefiks.

 

Kartene som ligg i slektsdatabasen er ikke av den beste kvalitet med hensyn til detaljer og stedsnavn, dette er kart fra Google som er tillaget for dette formålet, jeg vi derfor anbefale Norgeskartet i tillegg, dersom dere vil ha mer detaljer.

 

Navn: I eldre tider var det vanlig at barna fikk etternavn etter faren sitt fornavn (eks. Far hadde navnet Nils, da ble barna å hete Nilsen eller Nilsdatter til etternavn). Denne navneskikken har jeg stort sett brukt i de fleste sammenhenger. Men fra folketellingene i 1900 og 1910, kan vi se at mange da tok etternavn etter stedet som de bodde på, (dette har jo vært litt forvirrende). Jeg har derfor valgt å bruke begge etternavnene (eks. Nilsen, Skorpen, eller Nilsen, Reksten). Også fornavnene kan være ulike i forhold til det som er kjent for dere, men fornavnene som er brukt er i hovedsak de navnene som står i kirkebøkene på dåpsdagen.

 

Link til slektdatabasen klikk her

Nettstedet er Henry Pedersen sin eiendel og med henvisning til ånsverkloven er all kopiering og utskrifter ikke tillatt uten samtykke fra netteier.

Brudd på dette kan føre til erstatning og straffeansvar.